Nyheter om skole
Her samler jeg korte, utvalgte nyheter om skole, læring og utdanning.
Hver sak inneholder en kort oppsummering og lenke til originalkilden. Nye saker publiseres først etter at jeg har lest og godkjent dem.
Siste nytt
Forslag til kronikk på NRK Ytring
PISA-sjokket er ikke nytt – bare glemt
Per Stabell er forfatter av boken «Skolen – hva skjedde?» og var styreleder ved St. Franciskus skole i Arendal fra 1999 til 2008.
Denne uken kom PISA 2025: norske elever har falt 60 poeng i lesing og 50 poeng i matematikk siden 2015, og ligger nå under OECD-snittet i alle tre fag. 34 prosent av tiendeklassingene presterer på laveste nivå i lesing – 41 prosent blant guttene.
Elena Rosnes åpner sin kronikk i NRK denne uken med en advarsel: hver gang Pisa-tallene faller, kommer de samme forslagene – mindre skjerm, mer lesing og regning, en lengsel tilbake til skolen vi en gang hadde. Kanskje møter vi en ny generasjon med utdaterte løsninger, spør hun. Riksrevisjonen sa noe av det samme i juni: andelen elever som ikke mestrer grunnleggende ferdigheter har økt markert siden 2015 – til tross for 20 års satsing på nettopp det.
Jeg har fulgt utviklingen som tidligere lærer og som styreleder ved en liten katolsk grunnskole i Arendal i ni år. Det jeg har lært: skole bygges ikke med planer og vedtak alene, men med mennesker, tillit og tid – og vi svarer for ofte på svake resultater med enda et reformord, uten å spørre om vi har prøvd det vi vet virker.
I boken min «Skolen – hva skjedde?» foreslår jeg fem konkrete grep – ikke en politisk plattform, men et svar på hva vi faktisk bør gjøre annerledes.
Gi de første skoleårene tilbake til lesing og øving med eksplisitt, dokumentert metode – ikke lærerens frie skjønn; Riksrevisjonen viser at fri metodikk ikke har gitt bedre resultater. La praktisk læring telle like mye som teoretisk, og finansier det reelt. Gjør etterutdanning til en rettighet for lærere, ikke et lotteri avhengig av kommunebudsjett. Still krav til hva som tas ut av skolens program når noe nytt legges inn. Og gi læreren rom til igjen å være fagperson, ikke en som rekker unna mellom møter og rapportering.
Men to andre stemmer har fått meg til å tvile på om dette er nok.
Pedagogen Eldar Dybvik, som ga meg tilbakemelding på manuset, mener problemet ikke bare er hvordan vi driver skolen innenfor dagens modell, men modellen selv: at klasserommet er bygd for en gjennomsnittselev, og at særlig elever med funksjonsvariasjoner sliter med å passe inn i det han kaller et arkaisk og tilstivnet skolesystem.
Rosnes går videre: dagens elever er «som aliens» for oss voksne, ikke fordi de er grunnleggende annerledes, men fordi de vokser opp i et informasjonsmiljø ingen tidligere generasjon har opplevd. Utfordringen er ikke lenger mangel på informasjon, men overskudd av den – og evnen til å regulere oppmerksomhet og stress blir like grunnleggende som lesing og regning. Løsningen hennes er ikke å skru klokken tilbake, men å lære elevene å bruke teknologien uten å overlate tenkningen til den, og bygge sosiale og emosjonelle ferdigheter som en forutsetning for læring, ikke et tillegg.
Det må jeg ta innover meg, siden noe av det jeg selv foreslår – mer eksplisitt lesetrening – kan ligne nettopp det Rosnes advarer mot. Jeg tror ikke de to utelukker hverandre, men jeg skal ikke late som spenningen ikke er reell: legger vi enda et krav oppå det elevene skal mestre, uten å spørre hva som kan tas bort, ender vi der mitt eget fjerde forslag advarer mot.
Jeg deler mer av denne diagnosen – både Dybviks og Rosnes’ – enn jeg har vektlagt i egne konklusjoner. Vi må fortsatt gjøre de fem tingene jeg foreslår, mens en dypere diskusjon pågår. Men det er ikke lenger nok å spørre hvordan flere elever kan tilpasse seg skolen slik den er. Vi må også spørre om skolens form – og forestillingen om hvem eleven er – tilhører en tid som er i ferd med å forsvinne.
Det er et ubehagelig spørsmål, uten noen rask reform som svar. Men etter 20 år med reformer som ikke har snudd kurven, tror jeg ubehaget er verdt det. PISA 2025 er ikke en overraskelse. Det er en advarsel vi har fått før – og som vi denne gangen bør velge å høre.
Hvordan skal fellesskolen rustes for framtiden?
Publisert: 11. august 2026
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Fellesskoleutvalget har vurdert hvordan norsk skole kan gi alle elever likeverdig opplæring og et trygt og inkluderende skolemiljø. Utredningen løfter fram skolens brede oppdrag: Elevene skal både lære, utvikle selvstendighet og bli i stand til å delta aktivt i demokratiet og samfunnet.
Dette er sentrale spørsmål for alle som er opptatt av skolens retning og framtid.
Les utredningen hos Regjeringen.no →
Datamaskinen fjernes fra deler av realfagseksamen
Publisert: 25. august 2026
Kilde: Utdanningsdirektoratet
Fra våren 2027 skal elevene besvare både del 1 og del 2 av eksamen i matematikk og flere realfag for hånd. På del 2 kan elevene bruke egne notater på papir, trykte hjelpemidler og en enkel vitenskapelig kalkulator.
Endringen skal blant annet redusere risikoen for urettmessig bruk av kunstig intelligens. Saken reiser interessante spørsmål om teknologi, vurdering og hva slags kompetanse skolen ønsker å måle.
Les mer hos Utdanningsdirektoratet →
Få skolenyhetene på e-post
Meld deg på hvis du ønsker en kort ukentlig oversikt. Du kan når som helst melde deg av.