Serien LEDERSKAP er en drøfting av 5 sentrale prinsipper for bedre lederskap med en innledning og en oppsummering

Forrige gang prinsipp 4: “Lederen går foran med et godt eksempel”

Denne gangen prinsipp 5 “Lederen oppmuntrer hjertet”

(Du finner de øvrige kapitlene på medium.com)

Dette er femte og siste og viktigste prinsipp av 5 prinsipper for bedre lederskap. 

Uten prinsipp nr. 5 , så kan alt det forutgående like gjerne være ugjort!

Noe av den best bevarte hemmeligheten til fremgangsrike ledere er kjærlighet og anerkjennelse : De er glade i å lede, glade i dem som gjør jobben sin, glade i det bedriften produserer og glade i dem som bruker det bedriften produserer. Evnen til å lede har sitt utspring i hjertet, ikke i hodet.

”Folk liker å bli verdsatt for det de gjør, men du trenger ikke overøse dem med penger og premier; det er nok at din anerkjennelse er ekte”

Det er strevsomt å ikke ha suksess. Folk blir slitne, frustrerte og motløse. De trenger tilbakemeldinger som viser hvor de står og oppmuntres til å gå videre. Bløffmakere med store ord og fakter gjennomskues. Derimot, handlinger som uttrykker ekte omsorg gir mot til å stå på.

Anerkjennelse og feiring av suksesser er noe en ikke spøker med. Oppmuntring og ros er en viktig del av lederskapet og når en bedrift iverksetter tiltak for å heve kvaliteten på sine tjenester eller produkter, starter opp drift etter en driftsstans, eller har vært gjennom større eller mindre forandringer, må de ansatte oppleve en eller annen form for anerkjennelse eller belønning for å bekrefte at den enkeltes bidrag er i overensstemmelse med bedriftens verdier og prinsipper.

Å anerkjenne andres bidrag er en sammensatt prosess.

  • Utvikle selvtillit gjennom forventninger og selvbekreftelse
  • Være positiv og forventningsfull
  • Bruk av belønning og knytte belønninger til resultater

Din kjennskap til dette gjør det lettere å stimulere og motivere andre.

Utvikle selvtillit gjennom høye forventninger:
Forventninger er viktige fordi vi bruker dem til å skape vår virkelighet.
Uttalte, konkrete forventninger gir tydelighet. Eierskap til forventningene styrker muligheten for at de blir selvoppfyllende. Oppfylte forventninger gir selvtillit.

Når andre gir uttrykk for de tror at du vil lykkes, eller ikke vil lykkes, så øker muligheten for at de får rett.Sier du derimot til deg selv at dette vil du ikke få til — så får du gjerne rett. På samme måte når du sier til deg selv at dette vil gå bra –så øker muligheten for det.

Selvbekreftelser eller trossetninger er annen måte å håndtere dette:

Eksempler:

  • “Vi har respekt for hverandres egenart i vår virksomhet! “
    — da er det jo dumt å skjelle ut folk fordi de er uenige med deg!
  • “Troverdighet er forutsetningen for tillit!”
    — da fungerer det dårlig å være uærlig.

Vi gjentar gjerne adferd som belønnes, unngår adferd som blir straffet og dropper adferd som ikke gir resultater. Vi mister rakst glød og interesse hvis vi ikke får oppmerksomhet. Enkel spontan ros er kanskje den mest virkningsfulle. Får du ros etter fortjeneste så tåler du også ris. Ufortjent ros vil ofte ha motsatt effekt. Uansett er nok de fleste ledere relativt kreative når det gjelder belønning, bare du husker å gjøre det personlig. Individuell belønning er bra for individuelle prestasjoner, men en farlig vei dersom du ønsker å utvikle samarbeid og team.

Historien om den lille IT virksomheten som valgte å gi sine ansatte, 25 i tallet, julegratiale i form av en kalkun til hver, kan stå som et eksempel på hvor viktig det er å se fremover. Etter hvert ble kalkunen som bonus oppfattet som et rent pliktløp . Ledelsen ønsket å fjerne kalkun som bonus, men ga opp da produktiviteten gikk drastisk ned hver gang dette ble tatt opp. Bedriften blomstret og bedriften måtte etter hvert etablere eget oppdrett av kalkuner. Bedriften ble svært stor. Se for dere pakking og utdeling av 25000 kalkuner.

Bedriften klarte ikke å fjerne kalkunen som julebonus.

Belønningssystemer som er utviklet i samarbeid med de ansatte gir et personlig forhold til belønningen og vil nok se annerledes ut enn når ledere gjør det alene.

Hvordan motivere?
Du kan prøve denne oppskriften: “Spontane feiringer av seire og oppnådde resultater gir best effekt og huskes lengst.”

Du er kommet til 5. og siste prinsipp for å lykkes, du kan jo planlegge din egen feiring nå!

Sum et par minutter og noter dine kommentarer

Din respons blir satt stor pris på!

Håper du kan tenke deg å kommentere eller stille spørsmål
Del gjerne med andre som du tror kan ha glede av å følge denne reisen.

Neste gang tar jeg for meg :
Kapittel 5 ”Noe om hvordan ansatte ser på ledere”

Jeg planlegger deretter å avslutte hele reisen med:
Kapittel 6: ”Oppsummering og veien til utvikling av bedre lederskap”

Håper du vil følge med til reisens slutt. Hvem vet, slutten er kanskje bare en begynnelse?