De fleste av oss liker ikke begrepet kritikk, selv om vi kan ha et avklart forhold til begrepet. Dog synes noen at konstruktiv kritikk er et bedre begrep. Det gir håp om at det er mulig å gjøre opp for seg. I min praksis har jeg møtt organisasjoner der ordet kritikk har vært uønsket. Må liksom få fram et bedre ord. Tilbakemeldinger kan jo erstatte ordet fordi her er det åpning for både negative og positive budskap. Vi bruker nok begrepet i hovedsak når tilbakemeldingen er negativ.

Jeg har satt opp 5 påstander om begrepet kritikk:
1. Vi er avhengig av kritikk
2. Konkrete meldinger gir muligheter for korreksjon
3. Konkrete budskap gir trygghet
4. Utydelige og uklare meldinger skaper utrygghet
5. Bruk av rett arena skaper trygghet og forutsigbarhet.

Tilbakemeldinger er sentralt for å utvikle et realistisk selvbilde.
Vi trenger ros som positiv bekreftelse og kritikk for å kunne korrigere uønsket adferd.
ROS for å bevare eller forsterke: “Takk for vel utført jobb!”
KRITIKK for korrigere eller forandre: “Jeg forventer at du gjør dette på en mer effektiv måte!”

I et godt fungerende psykososialt miljø gir tilbakemeldinger tydelige signaler om hvordan vi handler.
Ledere benytter dette i det daglige og som del av sine systematiske oppfølgingssamtaler.

Et eksempel: Den som gjør feil vet som oftest selv at det var feil, men akk, forsent! Be vedkommende beskrive hendelsen fra sitt ståsted. Er forklaringen noe kort kan du be om flere detaljer. I stedet for kritikk kan du jo velge å gi vedkommende ros for åpenhet

Vi gjentar gjerne adferd som belønnes, unngår adferd som blir straffet og dropper adferd som ikke gir resultater. Vi mister raskt glød og interesse hvis vi ikke får oppmerksomhet. Enkel spontan ros er kanskje den mest virkningsfulle. Får du ros etter fortjeneste så tåler du også ris. Ufortjent ros vil ofte ha motsatt effekt.